Kjære Ellen
Kjære Ellen
Ærede ordfører
For meg er du begge deler, men i den rekkefølgen.
Da du ble valgt til ordfører i 2011 som Rakkestads første kvinnelige ordfører, skrev Rakkestad Avis at det kanskje hadde vært på sin plass med en bauta av deg.
Vi som kjenner deg vet godt at er det noe du ikke vil ha, så er det en bauta. Jålete er et begrep som absolutt ikke kan brukes om deg. Du er jordnær og nøktern, pompøsitet ligger ikke til deg.
Et godt eksempel på det, fikk jeg når May-Britt ringte for å spørre om jeg kunne snakke med gruppelederne i formannskapet om en gave til deg. Ellens eneste ønske etter åtte år, var en vase med kommunevåpenet på.
Men selv om du ikke ønsker deg noe bauta, har du vært en bauta for oss.
Du er arbeidsom, kunnskapsrik, raus og rettferdig.
Noe av det jeg beundrer mest med deg er din evne til å møte alle typer mennesker med respekt og interesse. For Ellen spiller det ingen rolle om du er rusmisbruker eller statsminister. Du er først og fremst et menneske. Jeg tror mange har mye å lære av deg her.
Samtidig blir man ikke ordfører uten å ha sterke meninger, og du har tydelig vist hva du mener. Noen ganger med å si klart ifra, andre ganger med roting i veska eller en runde med lypsylen.
Eller som den gangen jeg som ganske ferskt formannskapsmedlem tok ordet og var tydelig på hva jeg, og vi trodde jeg, mente i den saken.
Hvorpå Ellen tar ordet og starter med formuleringen: Det Knut-Magne egentlig mener…
Men selv i saker hvor vi har vært uenige har du alltid vært god til å finne løsninger som alle kan godta. Og hvis ting ikke blir akkurat som du vil ser du alltid fremover og finner løsninger til alles beste.
De fleste av oss kjenner til at de fire første årene som ordfører ikke var alltid like enkle. Jeg tror det var disse egenskapene som gjorde at du fant motivasjon til å jobbe videre for Arbeiderpartiet og for Rakkestadsamfunnet. Ved valget i 2015 fikk du ikke bare fornyet, men også forsterket tillit. Rakstingen hadde sett at du var hel ved, og at du sto rak i stormen. Velgerne ga deg beviset du fortjente. Det tror jeg ikke de har angret på.
Du har vært en god ambassadør for bygda vår og du har satt spor både innenfor og utenfor kommunegrensa. Du overlater et enda bedre Rakkestad enn du overtok og det er vi veldig takknemlige for.
Den fremste årsaken til det tror jeg er at hos deg heter det aldri jeg, det heter vi. Det har du også overført til resten av gruppa, og kanskje også til hele kommunen.
Derfor er VI veldig takknemlige for at vi har hatt deg som ordfører i åtte år, og vi er veldig takknemlige for all den jobben du har lagt ned, og for den innsikten du har gitt oss.
Lykke til med veien videre. Du kommer til å høre fra oss.
I morgen er du ikke ordfører lenger, men du vil for oss alltid være Kjære Ellen